"This was the world in which she grew and he aged. They made for themselves a sanctuary from Trachimbrod, a habitat completely unlike the rest of the world. No hateful words were ever spoken, and no hands raised. More than that, no angry words were ever spoken, and nothing was denied. But more than that, no unloving words were ever spoken, and everything was held up as another small piece of proof that it can be this way, it doesn't have to be that way; if there is no love in the world, we will make a new world, and we will give it heavy walls, and we will furnish it with soft red interiors, from the inside out, and give it a knocker that resonates like a diamond falling to a jeweler's felt so that we should never hear it. Love me, because love doesn't exist, and I have tried every thing that does."

denne boka kjøpte jeg bare fordi jeg synes den så kul ut. jeg så den i en bruktbutikk og den kosta bare 50 kroner, så jeg tenkte why not? den ble boka til «en bok du aldri har hørt om»-ruten i sommerbingoen. veldig glad for at jeg så den.

dette er tanker jeg har hatt underveis i leseprosessen:
det er veldig interessant å lese fra en person som ikke kan skrive engelsk superbra, det blir veldig morsomt, men også noen ganger forvirrende. jeg føler litt at jeg går glipp av noe, eller det er en referanse jeg ikke tar. og det får meg til å lure på hvorfor vi ikke får boka fra jonathan sitt perspektiv? men det gjør også teksten mer poetisk, fordi han noen ganger må forklare ting på uventede måter fordi han ikke kan de nøyaktige ordene.

jeg innså også mens jeg leste at det er noe veldig fint ved å måtte tolke hva som blir sagt, da får du på en måte være en større del av historien, og du kan putte dine egne ønsker inn i handlingen. det føles også ut som at jeg prøver å bli kjent med en ny person fordi jeg må tolke og analysere hva han (alexsander) skriver, og det liker jeg.

mot slutten av et kapittel blir teksten om til et manus for et skuespill og det er så gøy. jeg glemmer litt når jeg leser bøker at det egentlig ikke finnes noen regler! dette er veldig forfriskende og underholdende å lese. det oppleves som om vi dykker inn i deler av historien, som ikke nødvendigvis er viktig, for å utvide forståelsen og bildet av hvordan verden var der.

denne boka handler om så mye mer enn bare en reise og en søken etter historien. den handler om relasjoner: familie, vennskap og relasjonen til seg selv. og å få lese dette gjennom perspektivet til en ung gutt som har vært gjennom mye er veldig fint egentlig.

jeg har aldri lest en lignende bok før. denne boka er helt unik. så fantasifull, så morsom, så rørende og så god. den klarer å fortelle den forferdelige historien om andre verdenskrig på en måte jeg aldri har opplevd før. den tar veldig avstand fra det vi alle vet, og dykker inn i følelsene og opplevelsen. for et mesterverk!!!

I liked the idea of the plot a lot: Young Jewish-American (Jonathan) travels to Ukraine to find his family's past. Ends up driving around with his interpreter Alex (bad English), Alex's grandfather (half-blind, nevertheless the designated driver), and their family dog (flatulent). Sounds hilarious. And it is! But that is only the smallest part of the novel. There are also historical sections (from waaay way back) about the village that Jonathan's grandfather (tiny little shtetl in the middle of Ukraine, mostly Jewish villagers) came from and also the village's fate during the Holocaust. I skipped through some of the 19th century stories because i found them too strange ("mythical" is what the book cover calls it).
The book left my with a feeling of consternation. I guess after more than 60 years, mixing funny and serious sections is one way to deal with the Holocaust. For me personally the contrast was too intense. The pieces did not fit together in some places and at one point I felt like I was reading several completely different books (different narratorial perspective didn't help with my confusion).
I can recommend the movie though. It takes out a lot of the boring parts. Yea yea, movies tend to do that and then in the end it doesnt make sense. In this case it helps!
Or read Jonathan Safran Foer's second novel "Extremely Loud and Incredibly Close" (huge improvement!) or his New York Times "Beginner's Guide to Hannukah" (LOL)

I could go on and on about how what is clever at 25 grows less so as we age, about how metafiction resonates more with young men who have yet to face the issues that do have enduring meaning in life (durational love, children, divorce, death), about how tapping into the Holocaust for emotional weight seems increasingly to be cheating. But enough. There are already mixed reviews that discuss the limits of this novel. Read those. Smart but not especially emotionally or psychologically interesting.